Hvordan klarer du deg om strømmen blir borte over flere dager? Kan du tenne bål for varme og matlaging, sanke mat fra naturen, og finner du frem uten mobil? Da er du godt rustet for en krise.
For de fleste av oss handler friluftslivsaktiviteter først og fremst om gode opplevelser i naturen, alene eller sammen med andre. I et samfunnsperspektiv handler det om mye mer. Det kan være avgjørende for hvor godt vi klarer oss hvis krisen rammer.
Heldigvis er de fleste fagfolk enige om at faren for krig hos oss er liten, men samtidig sier myndighetene at behovet øker for å være forberedt på det uforutsette – enten det naturkatastrofer, pandemier, sabotasje eller andre krisesituasjoner. Det omfattende strømbruddet i Spania nylig gjør det tydelig hvor fort kaoset kan bre om seg når en uforutsett krise rammer.
Det er fort gjort å tenke på de fysiske tingene, som havregrynsposer, vanndunker og alternativ varmekilder, når vi snakker om egenberedskap. Like viktig er det å huske på de ferdighetene vi trenger for å klare oss selv, og ta vare på hverandre, i en krisesituasjon.
Unge bør ut å lære
Forsvaret gir tydelig uttrykk for at dagens rekrutter har vært mer på gymmen enn ute i friluft når de tropper opp til førstegangstjeneste. Har det blitt sånn at generasjon Z er dårligere til å gå ski, kle seg for norsk vær og føre, og i tillegg har fått angst for å gå på do ute? Er de rett og slett dårligere rustet enn rekruttene var før?
Økte grunnleggende friluftslivsferdigheter i befolkningen vil ikke bare styrke forsvaret, men vil også kunne spille en nøkkelrolle for en sterkere beredskap i en krisesituasjon.
Grunnleggende friluftslivskompetanse, som å tenne bål, orientere etter kart, lage mat og ha kunnskap om å bygge ly for en natt ute, gir både trygghet og selvtillit for den enkelte, men det styrker også sivilsamfunnet som helhet. Det skaper et mer robust samfunn. Det trenger vi i en urolig tid.
Det betyr at søndagsturen med bål, blåbærplukking og bygging av gapahuk ikke bare er kos med familien. Det kan også gi livsviktig kunnskap.
Uten strøm og Google
Når vi er ute i naturen, blir vi utfordret til å tilpasse oss, og dette skjerper vår evne til å håndtere vanskelige situasjoner. Å håndtere skader, sette opp leir, navigere i ukjent terreng og tilpasse seg skiftende værforhold, er ferdigheter som direkte kan overføres til situasjoner hvor det er nødvendig å ta raske og effektive beslutninger under press.
Hvis strømmen går og Google Maps er nede, finner du frem? Og har du egentlig et kart liggende? I en verden hvor avhengigheten av teknologi og infrastruktur øker, kan det være lett å glemme hvor sårbare vi er uten moderne hjelpemidler. Vi må ikke undervurdere verdien av praktisk naturkompetanse i en tid hvor vi blir stadig mer teknologisk avhengige. Det er på tide å tenke over hva det vil si å være beredt på det uforberedte.
Grunnleggende friluftslivsferdigheter er en kulturell kompetanse som må læres. Der dette tidligere var kunnskap som ble nedarvet gjennom generasjoner, er det ikke lenger nødvendigvis slik. I dag ser vi at naturkunnskap og evnen til å klare seg i naturen synker parallelt med økt urbanisering, tilgang på teknologi og at stadig flere har mindre praktisk erfaring i naturen.
Nyttig hele livet
For mange går friluftslivsferdigheter i arv fra foreldre, besteforeldre og omsorgspersoner. Men ikke alle får denne kunnskapen gjennom familien. Derfor bør vi satse på mer praktisk undervisning i skolen. Uteskole og friluftslivsdager kan brukes til å lære navigasjon, båltenning, førstehjelp og matlaging i naturen.
I tillegg spiller friluftslivsorganisasjonene en viktig rolle. I organisasjoner som Speideren, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Den Norske Turistforening får barna viktige erfaringer som de tar med seg videre i livet. De får oppleve mestring, knytter sosiale bånd og lærer grunnleggende friluftslivsferdigheter som de kan ha glede og nytte av hele livet.
I mai gikk de 19 store friluftslivsorganisasjonene sammen om å kreve en økt satsing på friluftsliv som fritidsaktivitet og i skolen, for å gjøre befolkningen bedre rustet i møte med kriser.
For vi trenger sterke friluftslivsorganisasjoner som bidrar med opplæring og kunnskapsoverføring. Det vil gjøre samfunnet vårt mer robust. Friluftsliv er ikke bare en fritidsaktivitet. Det er en ferdighet vi ikke har råd til å miste.
Et sterkt samfunn er ikke bare fullt av forsyninger, det er fullt av folk med kunnskap og erfaring. Beredskap handler like mye om hva du har i hode og hender, som i boden.
Vi må erkjenne at friluftsliv ikke bare er kos og kaffekjele, det er grunnleggende beredskap. Et lager kan tømmes. Ferdigheter varer.
Innlegget ble først publisert i Bergens Tidene.
Friluftslivsferdigheter – en viktig del av egenberedskapen