Mangfold og inkludering

• Flere medlemmer og engasjerte enkeltmennesker.
• Flere ressurser slik at fylling av verv og videre drift sikres.
• Fornying og videreutvikling av aktiviteter.
• Utvikle både medlemmene og organisasjonen.
• Nye perspektiver, ny tenkning, ny kunnskap og framdrift.
• En mer åpen organisasjonskultur.
• Mer innflytelse i samfunnet.
• Større forståelse for ulike kulturer.
• Bidra til et godt lokalmiljø. Deltakelse i lokallag og organisasjonslivet er givende for den enkelte og samlende for lokalsamfunnet.
• Et godt rykte som igjen kan generere flere medlemmer, troverdighet og økte inntekter.

Still dere selv disse spørsmålene:

• Hvilke målgrupper er med i vårt lokallag i dag?
• Hvilke målgrupper vil vi nå ut til?
• Hvordan når vi ut til denne målgruppen?
• Hva kreves for å få flere til å ville være med i vårt lokallag?
• Hva trenger vi for å lykkes i vår ambisjon om å inkludere flere?

Når du har identifisert eget lokallag, og vet hvilken målgruppe dere vil jobbe med, vil det neste steget være å sørge for at man har en inkluderende kultur.

Å endre organisasjonskulturen er avgjørende for inkluderingsarbeidet. Og hvis dere skal lykkes, må dere våge å ta tak i og endre fastgrodde oppfatninger og verdier. Derfor vil kanskje det viktigste være å starte med å sjekke hvor inkluderende dere er fra før. Benytt deg gjerne av vår sjekkliste for mangfold i foreningen, som kan fungere som utgangspunkt for arbeidet med mangfold og inkludering.

Mange barn og unge vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Friluftsaktiviteter skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi. Fritidserklæringen sier at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn.

Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap (NDFU) blant barn og unge har utviklet et gratis informasjon- og handlingsverktøy som kan brukes for å skape diskusjon og øke bevisstheten om utenforskap som følge av fattigdom blant barn og unge. Verktøyet kan brukes for å komme frem til konkrete ideer til hvordan man kan jobbe for å finne løsninger som gjør at barn får mulighet til å delta. Verktøyet finnes i to versjoner; en for kommune og en for frivillighet.

NDFU har også utviklet en sjekkliste for bruk på nasjonalt nivå i frivillige organisasjoner. Hensikten med sjekklista er skaffe overblikk på hvordan det jobbes med inkludering og ALLEMED i dag, og inspirasjon til hvordan jobbe videre med tema.

Norsk Friluftsliv inngikk i oktober 2016 en samarbeidsavtale med BUA for å gjøre utstyr mer tilgjengelig – og på den måten få flere ut oftere.

BUA er en nasjonal forening og nettverk av utstyrsordninger som skal gjøre det enklere for barn og unge å låne utstyr til idrett og friluftsliv. Mange utstyrsordninger heter Skattkammer, noen Frilager eller Frigo, men de aller fleste heter BUA. Utstyrsordningene drives av kommuner eller frivillige organisasjoner som f.eks. idrettsklubber, frivilligsentraler eller Kirkens Bymisjon. Felles for BUA-nettverket er ønsket om å gjøre det enklere for barn og unge å låne utstyr.

På bua.no finnes oversikt over hvor man kan låne utstyr, hva man kan låne, åpningstider og adressen til utlånsordningene i BUA-nettverket. Her kan alle låne, enten det er fordi de vil teste en ny aktivitet og spare miljøet, eller synes utstyr er dyrt.

BUA-ordningen fungerer som et bibliotek, hvor man oppretter en låneprofil på hjemmesiden og deretter kan låne så mye og ofte man vil. Mindreårige må ha med foreldre eller fullmakt fra foreldre når de låner første gang. Deretter behøver de ikke ha med foreldre. Og det er helt gratis å låne.

1. Barrierer på individnivå er knyttet til personlige forhold, slik som alder, bakgrunn, funksjonsevne og livssituasjon. Det viktigste frivillige organisasjoner kan gjøre for å bygge ned barrierer på individnivå er å tilrettelegge. For eksempel ved å gi god nok informasjon eller å sikre lave kostnader. 
2. Barrierer på organisasjonsnivå kan handle om hvordan folk oppfatter organisasjonen utenfra, hvordan organisasjonskulturen er; Er det enkelt å være ny? Er det mye intern humor og forkortelser man må kjenne til? Hva krever det av meg om jeg bidrar? Det kan av og til være lurt å sjekke inn med noen som ikke er en like aktiv bidragsyter i organisasjonen som det du er, og spørre om det er noe informasjon som kanskje ikke er tydelig nok eller andre ting dere kan gjøre for å bidra til et mer åpent fellesskap for flere. 
3. Barrierer på samfunnsnivå er knyttet til større strukturelle ting, slik som tilgang til lokaler, transport og informasjon. Du og din organisasjon kan være med på å se disse barrierene og samarbeide med andre organisasjoner og kommuner for å forsøke å løse de. 

• Kjennskap 

Det finnes mange aktiviteter å delta på, men det kan være utfordrende kjenne til alle aktivitetene. Mange deltar ikke fordi de ikke vet hva som finnes der de bor. 

• Tilgjengelighet 

Noen deltar ikke fordi de ikke bli spurt, fordi det kan være vanskelig å forstå hva det innebærer å delta og hvor eller fordi aktiviteten ikke er tilrettelagt eller lokalene ikke er universelt utformet. Utdatert eller ikke tilgjengelig informasjon kan bidra til at folk ikke opplever at organisasjonen ønsker at flere skal bli med. 

• Tid 

Folk ønsker gjerne å delta og engasjere seg, men ønsker også å vite hva det innebærer av tid som må settes av. Tydelig informasjon og forventningsavklaringer tidlig kan bidra til at nye som deltar eller engasjerer seg vil fortsette over tid.  

• Kultur og språk 

De bestemte måtene vi gjør ting på i organisasjonen vår – organisasjonskulturen vår – og de interne ordene og forkortelsene vi bruker for å beskrive ulike ting, legger vi ofte ikke merke til selv. For de som er nye og ønsker å ta del i vårt fellesskap kan organisasjonskulturen og språket vi bruker oppleves som en barriere og som ikke inkluderende. 

• Økonomi 

De av oss i husstander med vedvarende lav inntekt deltar sjeldnere. Selv aktiviteter og arrangement som er gratis kan være dyrt å delta på når man må betale for reise eller utstyr. Husk å tenke gjennom alle de skjulte kostnadene som kan hope seg opp når man ønsker å engasjere seg frivillig eller delta på en aktivitet. 

• Oppfølging 

Hvordan blir nye frivillige og deltakere tatt imot i din organisasjon? Om de blir sett og hørt, og om dere er nysgjerrige på å lære mer om hvordan de kan bidra, har mye å si for om de ønsker å komme igjen. God oppfølging bidrar også til å bygge ned barrierer om informasjon og forventninger knyttet til tid og økonomi.