Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter til å oppleve, og å bruke naturen rundt oss. Dette har vi full rett til, så lenge vi tar hensyn til grunneier, hverandre, planter og dyr.
Allemannsretten er den gratisbilletten vi har til å kunne bruke naturen, uavhengig av hvem som eier den. Vi skiller mellom innmark og utmark, og på alt det som er utmark har vi i utgangspunktet rett til å bevege oss fritt. Vi kan plukke bær, gå tur, sykle, fiske i sjø, telte og campe.
Med allemannsretten følger det også noen plikter, som vi kaller allemannspliktene. Disse pliktene tar for seg hvordan vi best kan bruke naturen, samtidig som vi tar vare på den og viser hensyn til andre - både dyr og mennesker. I verneområder, som for eksempel nasjonalparker og naturreservat, kan det være litt strengere regler for hvordan vi kan ferdes. Allemannsretten er lovfestet gjennom friluftsloven.
Du kan gå fritt hvor du vil i utmark, så lenge det skjer på en hensynsfull måte.
Plikten til å ferdes sporløst og ikke gjøre unødig skade på terrenget eller forstyrre dyrelivet, gjelder alltid når vi ferdes i naturen. På innmark er reglene slik at du kan gå tur på veier og stier, så lenge du holder god avstand til hus, hytter, hager og gårdstun. Du kan også gå over frossen eller snødekt åker og eng i perioden 15. oktober til 29. april. Les mer om ferdsel på Miljødirektoratets nettsider.
Du kan tenne bål mellom 16. september og 14. april, så sant forholdene tilsier det.
Mellom 16. april og 15. september er det generelt bålforbud. Det betyr at du ikke kan gjøre opp ild, altså tenne bål eller grille, i nærheten av skog og mark i denne perioden. Likevel åpner bålforbudet opp for bruk av sunn fornuft. Det betyr at om det fortsatt er snø på bakken, eller det har regnet over en lengre periode kan bålbrenning gå fint. Ofte har kommunen en oversikt over godkjente bålplasser der det er lavere terskel for å tenne bål året rundt.
Strengere lokale regler kan forekomme i tørre og utsatte perioder, og i noen verneområder, slik som nasjonalparker og naturreservat kan reglene være strengere. Følg derfor med på bålreglene der du bor, og der du skal på tur.
Husk godt bålvett, og les mer om båltenning på Miljødirektoratets nettsider.
Du har lov til å telte i utmark uten grunneierens samtykke, så lenge du ikke forstyrrer beboernes fred. Telt og hengekøye må settes opp minst 150 meter fra bebodde hus og hytter, og kan maksimalt stå oppe i to døgn. For å bli lenger må du ha grunneierens samtykke.
Slår du opp telt på høyfjellet eller i et område fjernt fra bebyggelse, gjelder ikke tidsbegrensingen på to dager. Les mer om telting og hengekøyer i naturen på Miljødirektoratets nettsider.
All fiske i sjøen som foregår fra land, defineres som fritidsfiske og det kan du gjøre helt fritt. Det samme gjelder fiske som foregår fra fritidsbåt. Når du fisker kan du fritt bruke håndredskaper som fiskestang eller snøre.
Fisker du med teiner eller ruser, er 20 maksantallet tegner du kan bruke samtidig. Skal du fiske etter torsk med garn, kan garnet ha en samlet lengde på 165 meter, ikke mer.
For mange arter, slik som torsk og sjøørret, gjelder regler om minstemål. I perioder av året er det også fiskeforbud på visse arter. Les mer om fiskereglene på Miljødirektoratets nettsider.
Fiske i ferskvann og vassdrag inngår ikke i allemannsretten. Som hovedregel er det kun grunneieren som har rett til det, og det er derfor grunneieren som også må gi deg tillatelse.
For barn og ungdom under 16 år gjelder derimot egne regler. De kan fiske fritt i ferskvann, altså er fiskekortet gratis for dem. Unntaket er i vassdrag eller deler av vassdrag hvor det er laks, sjøørret eller sjørøye - her er reglene de samme for alle.
For at du skal kunne jakte må du bestå en jegerprøve, betale den årlige jegeravgiften til staten, og dersom du ønsker å jakte storvilt må det avlegges en årlig skyteprøve.
Mer informasjon om jakt finner du hos Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Friluftsloven slår fast at du kan ferdes til fots hele året, så lenge det skjer på en hensynsfull måte. “Til fots” inkluderer også skigåing.
På innmark kan du gå på ski over frossen eller snølagt åker og eng i perioden 15. oktober til 29. april.
I utmarka kan du fritt gå på ski hele året, men hold avstand til bebodde hus og hytter når du setter deg ned for å ta en pause.
I utgangspunktet kan du fritt sykle så mye du vil, både på stier og veier i utmark. Befinner du deg på to hjul over tregrensa, kan du også sykle utenfor stier og veier. Lokalt kan det være strengere regler for eksempel i nasjonalparker og naturreservater.
Sykling i det fri omfattes av hensynsregelen. Den sier at du skal opptre hensynsfullt og varsomt. Det betyr for eksempel at du senker farten når du møter gående, og at det enkelte steder kan være greit å hoppe av sykkelen og trille i områder hvor du kan skade bakken ved å sykle.
Les mer om sykling på Miljødirektoratets nettsider, og pakk gjerne med deg stivettreglene i sekken.
Du kan plukke bær, sopp, og ville blomster og urter i utmark, det er en del av allemannsretten.
Ville nøtter skal plukkes og spises på stedet, og befinner du deg i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Det betyr at du gjerne må nyte dem på stedet, men ikke kan plukke med deg multene hjem. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser.
Allemannsretten gir deg likevel alltid rett til å plukke multer som spises på stedet. Og de kjente favorittene som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær kan du uten unntak forsyne deg raust av, på lovlig vis, over hele landet. Les mer om høsting av naturen på Miljødirektoratets nettsider.
Heldigvis kan du stort sett hoppe i havet hvor som helst, uten å måtte tenke på juss. Men reglene for bading og opphold på stranda er strengere enn reglene for ferdsel i samme område. Bading skal skje i rimelig avstand fra bebodde hus og hytter. Det finnes forresten ikke noe forbud mot nakenbading, men friluftslovens hensynsregel sier at du ikke skal være til ulempe for andre. Derfor er det kanskje greit å ta på seg badetøy.
Les mer om bading på Miljødirektoratets nettsider.
Allemannsretten sier at du kan padle fritt på sjøen, innsjøer og i elver. For kortere tid, opptil 24 timer, kan du dra båten opp på en strandstrekning i utmark og ta en pause, men du må avtale med grunneieren dersom du ønsker å ha båten fortøyd over tid.
I perioden 1. april til 20. august er det generell båndtvang, og hunden må gå i bånd. Noen steder er det utvidet båndtvang så sett deg inn i reglene der du bor. Er det ikke båndtvang kan hunden gå løs, men du som eier må likevel ha kontroll på hunden.
Les mer om båndtvang på Miljødirektoratets nettsider.
Er du og hesten ute på tur, er det viktig at dere holder dere på veier og stier i skogen. På fjellet, over tregrensa, har du også lov til å ri utenfor stiene. Som rytter må du likevel vise hensyn når du rir i det fri og passe på at hestens ferdsel ikke gjør skade på naturen eller miljøet. Noen kommuner, som for eksempel Oslo og Bergen, har strengere regler for ridning.
Les mer om ridning på Miljødirektoratets nettsider.
Friluftsloven er den loven som regulerer vår rett til å oppholde oss i og bruk av naturen i Norge, samt pliktene som følger med dette. Loven inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, som består av retten vår til å ferdes i, oppholde oss i og høste av naturen.
Friluftslovens viktigste funksjon er å sikre vår rett til å oppholde oss og ferdes i naturen uavhengig av hvem som eier området. Loven diskriminerer ingen, slik at både norske borgere og utenlandske turister har de samme rettighetene.
Bakgrunnen for loven, som trådte i kraft i 1957, er å verne naturen slik at vi kan benytte oss av friluftsliv og andre miljøvennlige fritidsaktiviteter.
Se hva friluftsloven sier om allemannsretten og -pliktene. Videoen finnes på syv språk, og kan være spesielt relevant for introduksjonsprogram, voksenopplæring og skoler, og andre som underviser i, eller informerer om, friluftsliv. Men filmene er også nyttige for alle som ønsker å lære om friluftsloven, eller dele informasjonen med andre.
