Tekst: Generalsekretær Ingeborg Gjærum.
Publisert: 25.09.26
Når vår nye statsråd nå tar fatt på Oslofjord-planen, har hun en hel heiagjeng i ryggen. Dersom hun tør å stramme inn i strandsonen.
Skal vi få en ren og rik Oslofjord, der det også er plass til friluftslivet, må vi slutte å bygge ned naturen.
Kun 39 prosent av strandsonen rundt Oslofjorden tilgjengelig for folk flest. I Indre Oslofjord er tallet enda lavere.
Siden 2021 har 618 nye hus og hytter dukket opp langs fjorden, til tross for byggeforbudet som skal beskytte områdene nærmest sjøen.
Og det stopper ikke der: Ifølge SSB er ytterligere 12 prosent av den tilgjengelige strandsonen allerede satt av til utbygging.
Sånn bygges strandsonen ned. Bit for bit. En brygge her og en hytte der. Et nytt gjerde. Litt større terrasse. Litt mindre plass til resten av oss. Litt mindre plass til friluftslivet.
Det vi gjør på land, påvirker også livet i vannet. Bygging i strandsonen er en av de store truslene mot det som lever i fjorden. Ålegrasenger og viktig oppvekstområder for fisk og liv i fjorden ødelegges av flytebrygger, utfyllinger og mudring.
I sommer kom regjeringens forslag til en oppdatert redningsplan for Oslofjorden, med en rekke tiltak som skal gjennomføres fram mot 2030.
Mye i planen er både godt og viktig. Man skal vi virkelig få en rikere og mer tilgjengelig Oslofjord, er det én ting som mangler: et kraftigere vern av strandsonen både til lands og til sjøs.
Nå ligger Oslofjordplanen på bordet til den nye klima- og miljøministeren, Sigrun Aasland. Hun skal gjøre regjeringens ambisjoner til handling. Da må også strandsonen med.
Helt siden 1965 har det vært generelt byggeforbud i strandsonen. Likevel bygges den ned. Regjeringen skriver selv at muligheten for folk flest til å bruke allemannsretten i strandsonen langs Oslofjorden er betydelig redusert.
Vi er 1,6 millioner mennesker som bor rundt fjorden, og flere skal vi bli. Det er her vi bader, sykler, padler og går tur. For mange er det inngangen til friluftslivet. Og til bedre psykisk og fysisk helse.
Regjeringen har satt som mål at mer areal skal være tilgjengelig for folk flest innen fem år. Det åpenbare første skrittet på veien dit, er å slutte å bygge ned mer natur. Neste skritt må være å restaurere og kjøpe opp strandeiendommer når de kommer for salg.
Skal vi faktisk stanse nedbyggingen av strandsonen, må det mer til enn gode ambisjoner. Regjeringen må tørre å ta grep som faktisk virker.
Byggeforbudet i 100-metersbeltet må bli reelt. Kommunene må få krav om å rydde opp i gamle planer som åpner for utbygging i strandsonen. Det må bli vanskeligere å få dispensasjon, og Statsforvalteren bør få ansvaret for de sakene som fører til ytterligere nedbygging.
Ofte er det ikke bare snakk om store utbygginger, det er summen av de mange små som er utfordringen. Det finnes sterke interesser som vil bygge ut og bygge ned.
Men det finnes også noe annet: En stor heiagjeng som vil bruke og ta vare på Oslofjorden.
Folk som ønsker å kunne bade. Familier på tur. Padlere, dykkere og båtfolk. Lokale foreninger og organisasjoner som bruker tid og krefter på å ta vare på naturen og få flere ut.
Denne heiagjengen står klar til å bidra. Vår nye klima- og miljøminister, Sigrun Aasland, kan velge å styrke vernet av strandsonen og gjøre byggeforbudet reelt.
Det er på høy tid.
