To hender holder frem en orange kopp med blåbær oppi.
To hender holder frem en orange kopp med blåbær oppi.

Allemannsretten

Allemannsretten er en svært viktig del av norsk kulturarv, og er den helt grunnleggende forutsetningen for friluftslivet og fri ferdsel i norsk natur. Den er forankret i friluftsloven, og gir rett til ferdsel, opphold og høsting* i utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen.

Allemannsretten, som er en gammel sedvane og tilhører hver enkelt av oss, ble lovfestet av Stortinget i 1957. Denne retten er avgjørende for folks friluftslivsutøvelse, livskvalitet og folkehelse. Allemannsretten er derfor grunnleggende for Norsk Friluftslivs virksomhet og forankret i formålsparagrafen, som sier at Norsk Friluftsliv skal fremme allemannsretten, og fremme naturvennlig og hensynsfull ferdsel på eget ansvar.

Allemannsretten står generelt sterkt i det norske samfunnet, både politisk og blant folk flest. Allemannsrettens samfunnsmessige betydning går blant annet fram av Friluftslivsmeldingen (2015-2016) og Handlingsplan for friluftsliv (2018). Kunnskap om allemannsretten er viktig for å unngå konflikter og sikre oppslutning om friluftslivet. Nesten 90 prosent av befolkningen kjenner til allemannsretten, og godt over 50 prosent mener de har god kjennskap til innholdet i denne. Med allemannsretten følger også en rekke plikter. I friluftsloven står det at enhver skal opptre hensynsfullt og varsomt, for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Kunnskap om disse pliktene og hva de innebærer i praksis, er en forutsetning for utøvelse og bevaring av allemannsretten.

Allemannsretten er et utvilsomt gode for samfunnet og for den enkelte. Samtidig kan den, der det er stor trafikk, skape noen utfordringer i form av forstyrrelser og slitasje på naturen. Finansiering av fellesgoder, som tilrettelegging av stier og løyper, toalettanlegg og håndtering av avfall, er et tema som stadig oftere dukker opp. Det er et økende press på betaling for tilgang til natur, noe som er i konflikt med retten til fri ferdsel i naturen. Det samme gjelder for ulovlige stengsler, som særlig er en utfordring i strandsonen. Den økende nedbyggingen av norsk natur er også en trussel mot allemannsretten.

*I høstingsretten inngår: (1) Plukking av bær, blomster, sopp, nøtter og røtter av ville urter, (2) fiske i saltvann hele året og fiske for barn under 16 år i vassdrag uten laks, sjøørret og sjørøye i perioden 1. januar til 20. august, og (3) jakt på det frie havet.

 

Norsk Friluftsliv mener at:

  • Allemannsretten må inn i grunnloven som en grunnleggende rettighet.
  • Kunnskap om allemannsretten, både rettigheter og plikter, må opprettholdes og styrkes i befolkningen, blant annet gjennom opplæring i friluftsliv som kulturell kompetanse gjennom organisasjonene og skolen og aktivt opplysningsarbeid fra myndigheter og organisasjoner.
  • Utøvelse av allemannsretten, det vil si tilgangen til norsk natur, herunder på stier og løyper, skal være gratis.
  • Frivillig finansiering av fellesgoder, som preparering av skiløyper, må være mulig, men må ikke være eller framstå i strid med allemannsretten.
  • Der det i spesielle tilfeller innføres betaling for tilretteleggingstiltak i et spesifikt område, som toaletter, avfallshåndtering og parkeringsplasser, skal dette følge selvkostprinsippet.
  • Informasjon og tilrettelegging skal prioriteres framfor forbud, når det er behov for å ta hensyn til sårbar natur. Et eventuelt forbud skal være siste utvei.
  • Offentlige myndigheter må kun vedta innskrenkninger i allemannsretten der det etter en faglig vurdering er et helt særskilt behov, av hensyn til sårbar natur.
  • Eventuelle innskrenkninger i allemannsretten må begrenses i tid og rom til det som er strengt nødvendig.
  • Kommunene må gis økte ressurser og ha økt innsats på å registrere og fjerne ulovlige stengsler i strandsonen og andre friluftslivsområder.

 

Behandlet i styret 11.11.2021