Er du usikker på hvilke sopper som er spiselige, eller hvor du finner dem? Vi har samlet nybegynnertips til høstens soppjakt.
Takket være allemannsretten kan alle fritt plukke bær og urter i skogen og på fjellet, men terskelen for å plukke sopp virker litt høyere for mange. Når du først kommer i gang, så er det likevel lett å bli hekta.
Men hvilke sopper er egentlig trygge for en nybegynner? Og hvor går man? Her er en liten soppguide der du får vite det du trenger for å komme i gang med soppsankingen.
Før turen bør du pakke med deg litt utstyr til å sanke soppen med. Bruk det du har hjemme, du trenger ikke kjøpe masse utstyr.
Det er svært viktig at du er sikker på at soppen du har funnet er spiselig. De første gangene du plukker sopp kan det være lurt å få noen andre til å sjekke den.
Det er to måter du kan gjøre dette på: Du kan gå på en soppkontroll, der er det eksperter som hjelper deg å artsbestemme soppen.
Sopp- og nyttevekstforbundet har soppkontroller over hele landet, gjennom sesongen. Sjekk her for oversikt over din nærmeste kontroll.
Hvis det ikke er noen soppkontroll i nærheten av deg, kan du laste ned appen Digital Soppkontroll. I appen kan du laste opp bilder, så vil soppsakkyndige svare deg på om det er en matsopp eller ikke.
Når kurven er pakket er det på tide å komme seg ut, men hvor finner man egentlig sopp?
Det er ikke alltid så lett å vite hvor du skal lete, men du bør holde utkikk etter skog hvor det er mye mose på bakken, og ikke noe særlig med bærlyng.
I skog med mye host er det ikke like mye mose, derfor er det lurt å gå i litt eldre skog.
Har du først fått øye på en sopp, så er det ganske sikkert flere i nærheten. De liker seg gjerne der det er litt fuktig. Norges sopp- og nyttevekstforbund har samlet en oversikt over enkle nybegynnerarter.
Kantarellen er traktformet og kjøttfull. På undersiden av hatten har den gaffeldelte ribber. Fargen varierer fra lysegul til gylden gul. Den har en fruktig lukt. Kantarellen har en forvekslingsart som ikke er giftig, men som smaker vondt. Du skiller dem ved at kantarellen har ribber og den andre har skiver. Hvis du skraper på undersiden av hatten og det lett løsner, er det skiver, og ikke en kantarell. Vokser i løv og barskog (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).
Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe, Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Matblekksopp finner du på plener og i parker. Navnet har den fra det karakteristiske «blekket» nederst på hatten, som sprer seg oppover ettersom soppen blir eldre. Plukk unge matblekksopper, uten blekk. Den har en giftig forvekslingsart (grå blekksopp), du skiller dem ved at matblekksoppen har flisete skjell på hatten, mens grå blekksopp har en glatt hatt. Matblekksoppen skal ikke tørkes, men kan legges i vann for å holde seg fine. En god matsopp (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).
Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe, Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Det er to lyse piggsopper: Blek piggsopp og Rødgul piggsopp. Begge er lyse i fargen og kjennetegnes av de lyse myke piggene under hatten. Piggene faller lett av ved berøring. De har ingen farlige forvekslingsarter. Vokser i løv og barskog. Begge soppene er gode å steke med smør i panna (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).
Illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe, Norges sopp- og nyttevekstforbund.
To arter matrisker; Furumatriske og Granmatriske, som skilles ved hvilken type skog de vokser i. De har oransje til rødlig hatt og stilk. Et viktig kjennetegn er den gulrotfargede melkesaften, som pipler frem når du kutter i de. Kjøttet er litt sprøtt og smuldrer lett, istedenfor å trevles (Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund).
Furumatriske illustrasjon: Hermod Karlsen, Norges sopp- og nyttevekstforbund. Granmatriske illustrasjon: Inger Anne Lysebraathe, Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Tilbake fra turen bør du bearbeide soppen, enten du skal spise den med en gang, tilberede ferdige retter du kan fryse ned, eller oppbevare den til senere. Du bør ikke spise rå sopp, da du kan få mageproblemer. Enkelte sopper er giftige i rå tilstand.
Før du setter i gang bør du forsikre deg om at du har renset soppen godt nok. Hvis du ikke var så nøye i skogen kan du spre soppen ut over et kjøkkenhåndkle. Fjern blader, barnåler og rusk, og sjekk om soppen er markspist. De største soppene kan du dele i to eller flere biter, slik at all soppen har nesten lik størrelse.
Det er flere metoder for å tilberede sopp, du kan steke, forvelle, tørke, hermetisere, sylte eller råfryse soppen. Hvilken metode som egner seg best, kommer litt an på hva slags sopp du har funnet. Det er masse gode tips og oppskrifter på nett, så her er det bare å lete seg frem.
