Forbruk

Friluftsliv kan ha en naturlig plass i et bærekraftig samfunn. Men for at våre opplevelser i naturen ikke skal bidra til å ødelegge den, må vi kutte kraftig ned på forbruket av friluftsklær, -utstyr og transport.

Foto: John Petter Nordbø

Hva mener Norsk Friluftsliv om forbruk?

Norsk Friluftsliv mener:

Det er viktig at friluftslivsorganisasjonene inspirerer til et friluftsliv som handler om opplevelser og ikke utstyr.
Det er viktig å arbeide for mer klimavennlig transport ved ferie og fritid, og fremme kortreiste hverdagsopplevelser i nærmiljøet.
Kommunal arealplanlegging må sikre tilgangen til skog-, fjell- og kystområder i nærheten av der folk bor. Det vil sørge for at nærfriluftsliv og kortreiste naturopplevelser blir mulig.
Produsenter og forhandlere må ansvarliggjøres og motiveres til å lage og selge produkter som tåler lang tids bruk, og som er designet for å kunne repareres.
Lovverk og politikk må stille strengere krav til gjenbruk og sirkularitet, blant annet gjennom å legge til rette for bruktsalg, og gjøre det billigere og enklere å ta vare på det vi allerede har.
Momsen på reparasjoner av klær og utstyr må fjernes slik at reparasjoner blir billigere, og dermed et bedre alternativ enn å kjøpe nytt.
Kommuner, idrettslag og friluftslivsorganisasjoner bør legge til rette for bruk av utlånsordninger for friluftslivsutstyr.

Behandlet i styremøte 09.09.2022.

Erkjennelsen av at sider ved dagens friluftsliv bidrar til belastning på nettopp den naturen vi elsker å oppholde oss i, omtales gjerne som «friluftsparadokset». Det er særlig forbruket av utstyr og hvordan vi transporterer oss, som direkte eller indirekte legger press på natur og klima.

Naturopplevelsen blir ikke bedre av å ha en flunkende ny ryggsekk fullspekket med utstyr.

Likevel ligger vi nordmenn på verdenstoppen når det gjelder å kjøpe sports- og friluftslivsutstyr. Med et forbruk på cirka femten milliarder kroner i året, bruker hver av oss tre ganger mer på sports- og fritidsutstyr enn den gjennomsnittlige europeer. Vi flyr også cirka fem ganger mer enn en gjennomsnittlig EU-borger, og bruker ofte bilen for å komme oss til naturen.

Det enorme forbruket i friluftslivet kan sees på som en konsekvens av en økonomi som er basert på vekst, et premiss om stadig økt forbruk og svært lav sirkularitet. Over 97 prosent av materialene vi forbruker i Norge hvert år går ut av kretsløpet og ender som avfall. Hvis alle i verden hadde hatt det samme forbruket som oss, ville vi trengt mer enn tre jordkloder. Skal vi lykkes med å kutte klimagassutslipp og stanse overforbruket av jordas ressurser, er det behov for en sirkulær økonomi som forholder seg til de naturgitte rammene, og omfattende samfunns- og holdningsendringer.

Det er viktig å huske på at naturopplevelser i seg selv ikke trenger å være skadelige for naturen.

Mange friluftslivsorganisasjoner og friluftsmennesker er bevisste sitt fotavtrykk og driver et nærfriluftsliv basert på kortreiste opplevelser og aktiviteter med lave miljøavtrykk. I tillegg blir det stadig mer populært å låne/leie utstyr, kjøpe brukt og reparere i stedet for å kjøpe nytt. Denne utviklingen må myndighetene oppmuntre og bygge videre på.

Norsk Friluftslivs vedtekter sier blant annet at vi skal sikre friluftslivets naturgrunnlag, skape økt forståelse for naturens egenverdi, styrke kunnskap om friluftslivets gevinster for den enkelte og for samfunnet og at vi skal fremme naturvennlig og hensynsfull ferdsel på eget ansvar. Det er derfor en naturlig oppgave for Norsk Friluftsliv å arbeide for et friluftsliv basert på kortreiste opplevelser og mindre forbruk, som også kan inspirere til holdninger og løsninger som er overførbar til hverdagslivet og den grønne omstillingen samfunnet står overfor.

Relevante bærekraftsmål