Arealforvaltning

Bærekraftig forvaltning av natur- og friluftslivsområder er en grunnleggende forutsetning for et aktivt og variert friluftsliv og gode naturopplevelser.

Intakt og mangfoldig natur er svært viktig for friluftslivet, og er avgjørende som leveområder for flora, fauna og alle naturgodene som danner livsgrunnlaget vårt. Bevaring av naturen er nedfelt i Norsk Friluftslivs formålsparagraf, der det står at Norsk Friluftsliv skal sikre friluftslivets naturgrunnlag og skape økt forståelse for naturens egenverdi. En sentral oppgave er derfor å fremme det enkle og naturvennlige friluftslivet som bidrar til naturglede og økt forståelse for bærekraftig bruk og vern av naturen, eller som David Attenborough sier: «Ingen vil beskytte det de ikke bryr seg om. Og ingen vil bry seg om det de aldri har opplevd.»

Verden står nå overfor to eksistensielle menneskeskapte kriser, tap av naturmangfold og klimaendringer. Arealinngrep og nedbygging av natur er de viktigste årsakene til tap av naturmangfold, og måten vi bruker våre landområder på, er også en betydelig driver av klimaendringene.

Det fundamentale problemet er at begge krisene skyldes at mennesket tar for stor plass og bruker for mye av jordas ressurser. Verdens ledende forskere er tydelige i sine konklusjoner; vi mennesker driver rovdrift på naturen, på en måte som ødelegger selve grunnlaget for vår økonomi, matsikkerhet, helse og livskvalitet.

Tap av natur- og friluftslivsområder gjelder i høyeste grad også i Norge. Dette ser vi blant annet ved nedbygging av strandsonen, hyttebygging i fjellet, etablering av vindkraftanlegg i urørte natur- og friluftslivsområder, utbygging av turistanlegg, bygging av nye veier og måten vi driver skogen på.

 

Norsk Friluftsliv mener at:

  • Naturens rettsvern må styrkes. I arealsaker der utbyggingsinteresser og natur- og friluftsinteresser veies mot hverandre, må hensynet til natur og friluftsliv veie vesentlig tyngre enn i dag.
  • Forvaltning av norsk natur må foregå gjennom mer helhetlig planlegging, færre enkeltvedtak og mindre sektorstyrt.
  • Natur- og friluftslivsområder i og rundt byer og tettsteder må sikres, både gjennom kommuneplanens arealdel, ved fastsetting av langsiktige utbyggingsgrenser og gjennom forvaltningsplaner.
  • Det må utarbeides regionale planer for viktige fjellområder utenfor verneområdene, og fastsettes langsiktige utbyggingsgrenser i fjellområder med stort utbyggingspress.
  • Nedbyggingen av strandsonen må stanses, og allmennhetens tilgang til strandsonen må sikres og forbedres.
  • Kommunene må sikres tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å ivareta det ansvaret de har for å sikre natur, friluftsliv og helhetlig arealplanlegging.
  • Arealnøytralitet må være et overordnet mål i all arealplanlegging. For å oppnå dette, må:
    • det utvikles og innføres nasjonale, regionale og kommunale arealregnskap, slik at vi vet hva vi har og eventuelt hva vi mister.
    • fortetting innenfor allerede bebygde områder og gjenbruk og forbedring av eksisterende bygninger og infrastruktur prioriteres, framfor nedbygging av nye natur- og friluftslivsområder.
  • Det må sikres tilstrekkelig vern av alle typer natur. Vern må som hovedregel ikke være til hinder for friluftslivsaktiviteter, bortsett fra i tilfeller med særlig sårbar natur som trenger ekstra beskyttelse.
  • Skogen må forvaltes på en måte som ivaretar hensynet til friluftslivet, naturmangfoldet og klimaet.
  • Det må legges til rette for naturbaserte løsninger for klimatilpasning, for å møte utfordringer som flom, skred, overvann, avrenning m.m., blant annet ved å sikre relevante naturområder.
  • Viktige natur- og friluftslivsområder som er ødelagt, må restaureres. Dette gjelder for eksempel Oslofjorden, ødelagte myrer og regulerte vassdrag med manglende miljøkrav.
  • Beslutningstakere og politikere på alle forvaltningsnivåer må sikres god kunnskap om natur, klima og bærekraftig forvaltning.
  • Sivilsamfunnet, herunder natur- og friluftslivsorganisasjonene, må sikres en rett til medvirkning i beslutningsprosesser som gjelder arealforvaltning.
  • For å ivareta nasjonale interesser i arealforvaltningen, må statsforvalterens innsigelsesmyndighet styrkes og ikke svekkes.

Behandlet i styret 11.11.2021.