Alt for mange i Norge er i dag for lite fysisk aktive, og stadig flere sliter med psykiske utfordringer. Spør du folk hvilken aktivitetsform de kunne tenke seg å gjøre mer av, svarer de fleste friluftsliv.
Når naturen i tillegg er landets mest tilgjengelige aktivitetsarena, som ikke bare er gratis å bruke, men også har dokumentert betydning for den psykiske helsa, bør løsningen være enkel: Skal vi bedre folkehelsen i Norge, er det å tilrettelegge for mer friluftsliv, oftere, et naturlig sted å starte.
For den enkelte handler friluftslivsaktiviteter først og fremst om gode opplevelser i natur, alene eller sammen med andre. I et samfunnsperspektiv handler dette om mye mer: Friluftsliv er Norges største fritidsaktivitet, langt større enn all idrettsaktivitet, og gir et stort bidrag til befolkningens fysiske og psykiske helse. Friluftslivets store bidrag til samfunnsøkonomien er dokumentert. For barn og unge kan friluftslivet være en arena for læring, mestring, samhold og naturopplevelser, og legge grunnlaget for fysisk aktivitet resten av livet.
Undersøkelser viser en negativ utvikling i barns uteaktivitet. Siden 2015 har antallet barn som leker ute tilnærmet daglig, blitt redusert fra 41 prosent til skarve 18 prosent. Mye stillesitting tid tilbragt foran en skjerm gjør også at barna får dårligere motoriske og sosiale ferdigheter. Dette er bekymringsfullt, både når det gjelder folkehelsa og utviklingen av friluftslivskulturen på lang sikt.
Friluftslivets organisasjoner spiller ikke bare en viktig rolle i å få folk over hele landet opp av sofaen og i aktivitet. De er også viktige for å utjevne de økende sosiale forskjellene i helse. For mens barn av foreldre med lavere utdanning har lavere deltakelse i de fleste aktivitetstilbud, er denne gruppen overrepresentert i friluftslivsorganisasjonenes aktiviteter. Med andre ord, disse organisasjonene når med aktivitetstilbudet de barna som kanskje ikke ellers ville vært aktive.
Forskning viser i tillegg at deltakelse i frivillige aktiviteter, enten det er som deltaker eller som frivillig, fremmer god psykisk helse, og motvirker ensomhet og utenforskap. For å kunne opprettholde aktiviteter som er åpne for alle, og ikke minst få enda flere med på sine aktiviteter, trenger friluftslivsorganisasjonene trygge økonomiske rammevilkår.
Norsk Friluftsliv mener følgende tiltak må til:
- I tråd med fritidserklæringen må alle barn og unge ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Skal målet nås, må alle kommuner ha tilgjengelige ordninger for å dekke kostnader til fritidsaktiviteter for barn i familier som har behov for dette.
- I 2025 skal det arrangeres et nytt Friluftslivets år, organisasjonene vil at dette året skal få flere ut i varig aktivitet i naturen.
- Sentrale og lokale myndigheter må utvide samarbeidet med de frivillige friluftslivsorganisasjonene når det skal utvikles helsefremmende tiltak. Ikke minst bør friluftslivets organisasjoner blir representert i det «nasjonale folkehelsepolitiske rådet» som foreslås etablert i folkehelsemelding. (Meld.St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga, Nasjonal strategi for utjamning av helseforskjellar).
- Naturen må i større grad benyttes som aktivitets- og læringsarena når det innføres 1 times daglig fysisk aktivitet i skolen. Det må innføres arealnormer for uteområdene i skole og barnehage, og lærere må få tilbud om opplæring i bruk av naturen som læringsarena.
- Naturen må tillegges større vekt i arealplanleggingen. Det må sikres at alle har god tilgang til turområder der de bor. Stadig færre har i dag tilgang til trygg nærnatur, som følge av nedbygging og fortetting.
- Etablere aktivitetsråd i kommunene med mål om å styrke friluftslivsorganisasjonenes posisjon og rammevilkår lokalt. Et aktivitetsråd vil forenkle og styrke dialogen mellom kommunens ledelse og organisasjonene.
- De frivillige friluftslivsorganisasjonene har over 100 000 frivillige som hvert år bidrar med tusenvis av dugnadstimer for å organisere aktiviteter, merke og rydde stier, kjøre løyper, bygge og vedlikeholde hytter mm. Dette kommer hele befolkningen til gode. Den økonomiske støtten friluftslivsorganisasjonene har fått til aktiviteter, er redusert de siste 6 årene. Det svekker organisasjonenes grunnlag for aktiviteter og tilrettelegging. Vi ber om et økonomisk løft for å gi organisasjonene mulighet til å utløse ekstra aktivitet i befolkningen.
- Friluftslivsorganisasjonene har behov for re-startmidler, på lik linje med idretten, for å bøte på de langsiktige, negative rekrutteringseffektene av pandemien, både når det gjelder frivillige og medlemmer.