Slik får du fyr på vinterbålet

Takket være allemannsretten, står du fritt til å tenne opp bål i utmark i Norge i perioden mellom 15. september og 15. april. Værforholdene om vinteren kan imidlertid by på en ekstra utfordring, men heldigvis er det mange tips og triks du kan ta i bruk.

Eirik Gripp Bay er speiderleder i Norges KFUK-KFUM-speidere, og har mye erfaring med å tenne bål i all slags vær.

Hans tips nummer én for å få fyr nå om vinteren, er å tenne bålet fra toppen av – og ikke fra bunnen, slik mange gjør.

– Et bål bør være toppfyrt – i alle fall hvis det er mer enn ti cm snø på bakken. Da slipper du typiske «påskebål» som synker ned i snøen og kveler både seg selv og de som sitter rundt med sur røyk, sier Bay.

Lag på lag

Bay forteller at når han skal lage bål på vinterstid, begynner han med å legge et lag med vedkubber på hardtrampet snø.

Deretter legger han et litt kortere lag med kubber på tvers av det andre – og fortsetter med å legge lag på lag oppå hverandre i en trinnvis pyramide.

– Lagene bør legges på tvers av hverandre, og du bør begynne med den våteste, dårligste veden i bunn – da får den tid til å tørke av glørne som arbeider seg nedover. Så bygger du en liten tipi med småkvist og tørr ved øverst, som du tenner på. Da har du bål i en times tid, uten at du behøver å legge på en eneste pinne, forklarer han.

TOPP TRIKS: For å god fyr når det er snø ute, kan det være smart å tenne bålet fra toppen av, forklarer Bay. Foto: Eivind Marienborg

– Vær ditt eget vindskjold

Det er ikke bare snø som kan by på utfordringer. Hvis det blåser mye kan det ofte være vrient i selve oppfyringsøyeblikket.

– Hvem har vel ikke opplevd at fyrstikkene slukner? Det har i alle fall jeg!, sier Bay.

I så tilfelle kan et enkelt vindskjold være løsningen.

– Det enkleste skjoldet for vinden er faktisk deg selv. Legg deg ned og «rundt» bålet, slik at du skjermer både fyrstikk og bål for vinden. Så kan du fyre opp mye enklere. God planlegging er også viktig – er det naturlig le et eller annet sted kan det være smart å bygge bålet der, råder han.

Lær deg ordet «akselleranter»

«Akselleranter» er kanskje ikke et begrep du har et forhold til. Men skal vi tro Bay, kan det være greit å lære seg om man vil lykkes med bålet.

– Akselleranter kan være så mangt. I praksis er det alt du kan finne ute i skog og mark, som hjelper deg å få fyr på, eller holde liv i, bålet, forklarer han.

Et eksempel på noe som kan hjelpe deg å holde liv i bålet, er kvae fra grantrær. Det er heller ikke vanskelig å finne.

– Kvaen oser ofte ut fra sår i grana, for eksempel der hvor en grein har knekt av. Det danner store klumper, og kan ganske enkelt plukkes rett fra treet. Det er klissete saker – så ikke putt det i lomma, råder han.

Never, som er barkelaget på bjørketrær, er også en super aksellerant. Den du finner på død bjørk er å foretrekke.

– Finner du never på død bjørk, sparer du tid, kalorier, selve treet og unngår å bruke kniv, noe som selvsagt minsker risikoen for skade. Du bør alltid ha litt never i lomma – så får du alltid fyr på bålet, smiler Bay.

LIKER LY: Det er lettest å få fyr på bålet hvis det er plassert i ly for vinden.

Forskjellige båltyper

For de som er interessert i å lære mer om de mange ulike måtene et bål kan lages på, kan den følgende oversikten hentet fra KFUK-KFUM Speidernes aktivitetsbank være nyttig.

Pyramidebål

er båltypen man gjerne lærer først å bygge. Det har form som en pyramide, derav navnet. Mange av de andre båltypene har pyramidebålet som basis. Start med å bygge bålet innenfra, med en liten, luftig haug med lettantennelig materiale, som never, tørr mose, trefliser, barkebiter og eventuelt avispapir. Bygg videre i pyramideform, først med mindre pinner, så litt større pinner og til slutt vedkubber når bålet har tatt skikkelig fyr.

• Lag en luftig haug av never og flis
• Bygg en pyramide over med små pinner

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

• Fyll på med litt større pinner
• Tenn på

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

• Når bålet har tatt fyr, legg på større vedkubber

Pagodebål

er et fint bål til turbruk. Start med å legge to store vedkubber parallelt med noe avstand mellom. Legg så to nye på tvers. Bygg et lite pyramidebål i midten, og fortsett med å legge to og to kubber hver sin vei oppover i et par lag. Pagodebålet brenner raskt og kraftig og gir god varme, og egner seg derfor godt til matlaging – enten rett i glørne, eller man kan sette en stor trefoting over og henge en gryte i den.

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Jegerbål

er et bra bål til matlaging. Finn tre like store, stabile steiner eller solide kubber. Sett dem i en trekantformasjon, slik at det går an å sette en gryte oppå dem. Bruker du kubber, skal de stå på høykant. Tenn et lite pyramidebål i midten. Legg flere pinner imellom steinene eller kubbene etter hvert som det tar fyr.

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Stjernebål

blir et lite matlagingsbål som kan brukes der du ikke har steiner eller trefoting tilgjengelig. Legg 5-6 vedkubber i stjerneformasjon og tenn et lite bål i midten. Når bålet har tatt skikkelig fyr, kan du sette en kjele på midten. Etter hvert som kubbene brenner opp, dytter du dem innover mot midten.

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Nying

er et tradisjonsrikt turbål som brukes når man vil ha et bål som kan brenne hele natten. Du trenger tre store stokker, gjerne gran eller furu. Legg to av dem parallelt på bakken med litt avstand. I mellomrommet lager du et lite bål av lettantennelig materiale. Deretter legger du to mindre greiner på tvers over de to stokkene, litt ute på siden, og en ny stokk oppå der igjen parallelt med de to første. Pass på at den ligger stabilt. Det er en god ide å bruke øksa og hugge litt på sidene av de store stokkene, slik at de tar lettere fyr.

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Vinterbålet

passer godt om vinteren fordi det brenner sakte og lenge. Begynn med å hardtrampe snøen eller grave den bort. Legg så lag på lag med vedkubber oppover, og et lite pyramidebål eller pagodebål på toppen. Tenn bålet på toppen. Det nederste laget med ved kan gjerne være fuktig, slik at bålet ikke brenner seg så lett nedover i snøen.

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Lykke til med bålet!