Naturen som klasserom gir økt lærelyst

Publisert

Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening ønsker å være med og realisere regjeringens forslag om at naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde – slik det foreslås i stortingsmeldingen om friluftsliv. – Våre organisasjoner har i mange år jobbet med friluftsliv i skolen og hvordan naturen kan brukes som klasserom… Read more »

Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening ønsker å være med og realisere regjeringens forslag om at naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde – slik det foreslås i stortingsmeldingen om friluftsliv.

– Våre organisasjoner har i mange år jobbet med friluftsliv i skolen og hvordan naturen kan brukes som klasserom i alle fag. Vi har holdt kurs for flere tusen ansatte i skole og barnehage, utviklet undervisningsmateriale og arrangert egne aktiviteter for elever i skolen, forteller fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv, Siri Meland

– Vi merker oss at stortingsmeldingen legger vekt på betydningen av motivasjon og lærelyst for økt læringsutbytte. Meldingen trekker fram læringsmiljø, og blant annet relasjon til læreren, som den fremste suksessfaktoren i skoler med godt læringsutbytte, sier Meland. 

I behandlingen av friluftslivsmeldingen som kom våren 2016 vedtok Stortinget et nasjonalt mål om at «naturen skal i større grad brukes som aktivitetsområde og læringsarena for barn og unge».

Norsk Friluftsliv mener det er fire grunnpilarer i begrunnelsen for å bruke naturen som klasserom:

  • Bedre læring
  • Fysisk aktivitet som del av skolehverdagen
  • Bedre sosialt miljø
  • Økt miljøbevissthet

Naturen som læringsarena i alle fag
– Uteundervisning er en nøkkel til å fremme lærelyst, trivsel og et godt klassemiljø, og derigjennom økt læring for alle. Ved å variere undervisningsmetoder og å bruke kombinasjonen av undervisning inne og ute, møter elevene kunnskapen i en konkretisert og virkelig verden. Elevene får flere, og ulike, erfaringer med lærestoffet, og får større forståelse av sammenheng mellom teori og praksis. Dette hever læringsutbyttet hos alle elever. Forskning viser at kombinasjonen mellom fysisk aktivitet og læringssituasjoner gir bedre skoleresultater særlig for de svakeste elevene, sier Siri Meland – og viser til ASK-prosjektet ved Høgskulen på Vestlandet.

Under Arendalsuka 2016 overrakte Norsk Friluftsliv, DNT og Friluftsrådenes Landsforbund kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen åtte gode råd til hvordan man kan bruke naturen mer i undervisningen.

Med naturen som læringsarena åpnes det opp for andre sosiale relasjoner mellom elevene, og mellom lærer og elev. Dialogen mellom lærer og elev endrer seg ved at den blir mer balansert, både i læresituasjoner og ved at det blir en naturlig arena for de små, personlige samtalene, mener Norsk Friluftsliv.

– Læreren har en unik mulighet til å observere de sosiale relasjonene i elevgruppen og til å veilede elevene og ta tak i ugreie situasjoner der det skjer, når det skjer. Dette skaper trygghet, tillit og trivsel. Trygghet er forutsetningen for konsentrasjon og for lærelyst, og skapes gjennom gode relasjoner. Naturen som læringsarena gir økt læringsutbytte, mer fysisk aktivitet, bedre sosialt læringsmiljø og gir elevene større miljøforståelse, understreker Siri Meland.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

siri

Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv. Foto: Nils Øveraas

Inn i grunnskoleutdanningen
Undervisning i skolens nærmiljø krever at læreren har kompetanse og kunnskap om organisering av elevgrupper og i hvordan drive god tverrfaglig uteundervisning. Dette gir muligheter for tilpasset opplæring og styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter, og bør inn som en obligatorisk del av den 5-årige grunnskolelærerutdanningen, og som videreutdanningstilbud, mener Norsk Friluftsliv, DNT og Friluftsrådenes Landsforbund.

Fysisk aktivitet er viktig for barns helse. I tillegg viser flere undersøkelser at fysisk aktivitet i skolehverdagen også er positivt for læring. Ved å bruke naturen som klasserom blir fysisk aktivitet en naturlig del av skolehverdagen. Undersøkelser viser at de fleste voksne utøver friluftsliv når de skal være fysisk aktive. I et folkehelseperspektiv er det derfor avgjørende at elevene får introduksjon til og grunnleggende opplæring i friluftsliv i kroppsøvingsfaget.

Åtte råd
Norsk Friluftsliv, DNT og Friluftsrådenes Landsforbunds åtte råd til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen:

1. Bruk naturen som klasserom i alle fag!

Forskning viser at man lærer mer ved å ta i bruk varierte og aktive opplæringsmetoder og bruke konkrete eksempler i undervisningen. Ved å legge undervisningen utendørs øker læringsutbyttet. Det gir også mer fysisk aktivitet og styrker sosiale relasjoner i klassen.

2. Friluftsliv må styrkes i lærer- og barnehagelærerutdanningen.
Uteskole og friluftsliv som metode må gjøres til en obligatorisk del av lærerstudiet, slik at alle lærere har kompetanse til å bruke naturen som klasserom i ulike fag. Alle barnehagelærerne skal også kunne bruke naturen til lek og læring i barnehagehverdagen.

3. Lærere og barnehagepersonale må få mulighet til faglig påfyll i friluftsliv,
gjennom etter- og videreutdanningstilbud i regi av lærerutdanningsinstitusjonene. I tillegg vil vi i frivillige organisasjoner og friluftsråd gjerne bidra med kurs som gir lærerne økt kompetanse og trygghet til å bruke friluftsliv i skolehverdagen.

4. Fysisk-motoriske ferdigheter må defineres som en grunnleggende ferdighet i skolen!
Fysisk-motoriske ferdigheter er grunnleggende for barn og unges utvikling og for å kunne fungere i samfunnet. Det bør derfor tydeliggjøres at skolen ikke bare skal lære elevene teoretiske ferdigheter, men også hjelpe dem å utvikle sine fysisk-motoriske ferdigheter og bli kjent med ulike former for fysisk aktivitet. Det gjøres best ved å definere fysisk-motoriske ferdigheter som en grunnleggende ferdighet elevene skal lære og noe som skal integreres i alle fag.

5. Minst en time fysisk aktivitet i skolen hver dag!
Å legge opp skoledagen slik at alle elever får minst en time fysisk aktivitet hver dag vil begrense stillesitting og gi økt konsentrasjon og læring. Målet kan nås ved økt tid til kroppsøving, men også ved å velge undervisningsmetoder som gir fysisk aktivitet i andre fag. Det bør brukes varierte og inkluderende aktivitetsformer som motiverer for aktivitet også utenom skoletiden. Friluftsliv er en aktivitetsform der alle kan oppleve mestring og bør utgjøre en viktig del av tilbudet.

6. Den naturlige skolesekken må styrkes
og utvides til også å omfatte prosjekter med hovedvekt på friluftsliv, slik at skolene alene eller sammen med frivillige organisasjoner kan få støtte til prosjekter der elevene får økt friluftslivskompetanse.

7. Alle skal få leirskoletilbud.
Leirskole lærer elevene mye om friluftsliv og gir unike opplevelser ute i naturen. I dag er andelen elever som får tilbud om leirskole synkende. For å sikre alle elever et tilbud om minst en uke leirskole i løpet av grunnskolen, må det slås fast i læreplanverket eller opplæringsloven at dette skal være en del av undervisningstilbudet i grunnskolen.

8. Friluftsliv må bli en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere.
Friluftslivsaktiviteter er en god arena for integrering og språktrening. Å bruke friluftsliv i introduksjonsprogrammet vil også gi de nyankomne kjennskap til norske turtradisjoner og erfaringer med friluftsliv i Norge.

 

[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Del denne artikkelen