Natur- og friluftslivsorganisasjoner krever å bli hørt om vindkraft

Publisert

Få utbygginger skaper så store konflikter som vindkraft. Store naturverdier står på spill, og seks miljø- og friluftslivsorganisasjoner krever derfor å bli tatt med på råd når regjeringen nå skal fornye konsesjonssystemet.

I fjor høst strandet arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft på land, etter massiv kritikk.

– Vi er bekymret for at regjeringen nå tar viktige beslutninger om vindkraft uten å lytte til innspill fra sivilsamfunnet, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Etter at regjeringen i fjor høst droppet den nasjonale rammen for vindkraft på land, har regjeringen varslet en gjennomgang av konsesjonsprosessen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig gitt sine anbefalinger til Olje- og energidepartementet, men hverken miljøforvaltningen eller interesseorganisasjoner har så langt blitt spurt om innspill. Sabima, Den Norske Turistforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Friluftsliv og Naturvernforbundet har nå sendt et brev til Olje- og energiministeren hvor de ber om å bli hørt, med konkrete forslag til endringer av konsesjonssystemet.

– Gjennom arbeidet med den nasjonale rammen ble motstanden mot vindkraft på land fra lokalsamfunn og organisasjoner svært synlig. Derfor er det viktig at både lokalsamfunn og interesseorganisasjoner blir inkludert i arbeidet med å forbedre konsesjonssystemet. I tillegg må miljømyndighetene få en sentral rolle, sier Ask Lundberg.

Ikke åpnet for medvirkning

Olje- og energiminister Tina Bru svarte nylig på Arbeiderpartiets spørsmål om prosessen, og ga signaler om at hun ønsker å lytte til organisasjonene.

– Vi er glade for signalene fra statsråden, og er spente på å se hvordan dette følges opp i praksis. Hvis regjeringen skal ta på alvor den massive motstanden som nasjonal ramme for vindkraft medførte, er vårt beste råd å legge opp til en åpen og inkluderende prosess framover. Vi oppfordrer statsråden til å avholde innspillsmøter i alle regioner som er berørt av vindkraftplaner, samt å invitere interesseorganisasjoner til egne innspillsmøter, sier generalsekretær i Den Norske Turistforening, Dag Terje Klarp Solvang.

Organisasjonene mener også at det må gjennomføres en ny, omfattende høring før endringene i konsesjonssystemet bestemmes, og slår fast at høringen av nasjonal ramme ikke var en høring av konsesjonssystemet.

Systemet må ta vare på naturen

I brevet til Olje- og energiministeren kommer organisasjonene med konkrete innspill til gjennomgangen av konsesjonssystemet for vindkraft. I tillegg til at sivilsamfunnet må involveres, mener organisasjonene at miljømyndighetene må få en klar og formell rolle i vindkraftforvaltningen. Det må være strengere krav til miljøfaglige utredninger, og natur og friluftsliv må vektlegges tyngre i avveiningene av ulike samfunnshensyn.

En hjemmel for tidlig avslag, som allerede har blitt varslet, er nødvendig for å sikre at NVE kan avvise prosjekter som har store og åpenbare naturkostnader, og kriteriene for tidlig avslag må inkludere prosjekter i store urørte naturområder. Tidsfrister for idriftsettelse må strammes inn, og det må ikke gis rutinemessige forlengelser.

I tillegg må myndighetene kunne synliggjøre og begrunne fordelene for samfunnet ved kraftutbygginger langt bedre, og aktuelle alternative tiltak for å oppnå samme energigevinst må vurderes.

– Ta hensyn til natur og friluftsliv

Organisasjonene er sterkt bekymret for at konsekvensene for natur og friluftsliv ikke har veid tungt i behandlingen av vindkraftsaker. Likevel hevdet nylig olje- og energiminister Tina Bru at «mer enn 60 prosent av alle innkomne planer for vindkraftutbygginger er avvist eller skrinlagt siden 1990-tallet, ofte begrunnet i miljøvirkningene».

– Dette stemmer rett og slett ikke. NVE har påstått dette en rekke ganger, men har aldri lagt fram noen statistikk som viser denne sammenhengen, sier Christian Steel i Sabima.

Sabima har sett på begrunnelsene for avslag og forteller at økonomi, manglende mulighet for nettilknytning, reindrift og forsvarshensyn er det som oftest blir brukt som begrunnelse for avslaget.

– Miljøhensyn brukes sjelden som hovedbegrunnelse for avslag. Tvert imot er miljøhensyn noe som ofte henges på som tilleggsbegrunnelse når økonomiske/tekniske hensyn allerede er vektlagt. I tiden framover må naturen veie mye tyngre når en vindkraftutbygging blir vurdert, sier Steel.

Del denne artikkelen