KOMMENTAR: Varsellampene blinker for Oslofjorden – hva gjør politikerne?

Publisert
Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond

Forurensningen av Oslofjorden er et skrekkeksempel på hvordan det går når man utsetter å håndtere alvorlige problemer i flere tiår.

Samtidig har tilgangen til strandsonen blitt sterkt redusert på grunn av nedbygging.

Alle er enige om at noe må gjøres med fjorden, men hvem tar ansvar for at det faktisk skjer noe? Foreløpig ser det ut til at kortsiktige særinteresser fortsatt vinner fram, på bekostning av både felleskapet og livet i fjorden.

Får vi lokale og nasjonale politikere som viser mer handlekraft i neste periode?

Pilene peker feil vei

Regjeringens tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord inneholder 63 tiltak, der kun 13 kan betegnes som nye. Spørsmålet er om disse tiltakene er nok for å redde fjorden. Foreløpig peker pilene feil vei, og vi kan ikke fortsette som i dag.

Vi, en lang rekke organisasjoner lokalt, regionalt og nasjonalt, som arbeider for natur, friluftsliv og klima, har gått sammen for å arbeide for en levende Oslofjord, med muligheter for natur- og friluftslivsopplevelser for alle.

Vi har også det til felles at vi er utålmodige og krever politisk handling nå.

Dyrt, men nødvendig

Det kommer til å bli dyrt, men skal vi lykkes med å redde Oslofjorden, må vi i løpet av de neste årene blant annet ha sørget for at:

  • samtlige renseanlegg rundt fjorden renser bort minst 85 prosent nitrogen og 95 prosent fosfor, samt at det blir satt offensive grenser for partikkelutslipp fra renseanlegg.
  • det er innført effektive tiltak mot utslipp av nitrogen, fosfor og partikler fra landbruk, byer og tettbebyggelse i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden.
  • landbruk, kommuner og andre følger regler om bevaring av kantsoner langs vann og vassdrag i hele nedbørsfeltet.
  • aktiviteter som hemmer eller forstyrrer livet i fjorden, eller fjordens evne til selvfornying, stoppes. Dette gjelder for eksempel dumping av masser, fjerning av skjær og grunner, utfylling av grunnområder og mudring.
  • minst 30 prosent av fjorden har fått et tilstrekkelig helhetlig marint vern og at det er etablert trålfrie soner.
  • byggeforbudet i 100-metersbeltet håndheves strengt, herunder innstramming av en utbredt dispensasjonspraksis i strid med plan- og bygningslovens intensjon.
  • ulovlige byggetiltak og stengsler i strandsonen blir strengt fulgt opp av kommunene.

Den nylige inngåtte internasjonale naturavtalen forplikter Norge til å ta naturkrisen på alvor. Vi har blant annet forpliktet oss til å restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur og verne minst 30 prosent av hav- og landområdene våre.

Ved å gjennomføre tiltakene over kan vi bidra til å gjøre disse ordene til handling.

Fire viktige år

I høst er det kommunevalg, og de neste fire årene vil vi se om politikerne tar den alvorlige tilstanden i fjorden på alvor. De må vise handlekraft og ikke fortsette å utsette problemet, slik man har gjort tidligere.

Vi forventer at politikerne som velges nå tar tak i problematikken, fatter vedtak og setter av nok midler til å følge dette opp.

I neste periode må politikerne klare å få til nye og bedre renseanlegg og gjennomføre de 63 tiltakene i tiltaksplanen, og dermed vise at de tar vår egen og fjordens framtid på alvor.

Dette er tiltak som kommunepolitikerne vi nå skal velge vil ha betydelig innflytelse på. Derfor må alle som ønsker en levende Oslofjord bruke stemmeretten sin. Er du i tvil om hvem som fortjener din stemme, sjekk partiprogrammene eller spør dem.

Godt valg!

Asker Elveforum, Besteforeldrenes klimaaksjon, Bærum Elveforum, DNT Oslo og Omegn, Forbundet KYSTEN, Greenpeace Norge, Kongelig Norsk Båtforbund, Marinreparatørene, Miljøstiftelsen Elv og Hav, Naturvernforbundet, Naturvernforbundet i Østfold, NJFF Buskerud, Norges Dykkeforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Padleforbund, Norges Seilforbund, Norsk Friluftsliv, Oslo Badstuforening, Oslo Jeger- og Fiskerforening, Oslofjorden Friluftsråd, Sabima, Skogselskapet i Buskerud og Telemark, Tistedalen Friluftslag, Viken Natur og Ungdom, WWF Verdens naturfond, Østensjøvannets Venner

Del denne artikkelen