Gi oss grønnere vannkraft

Publisert
Tekst: Peter Øygard Oma

Vann i tørrlagte elver gir nytt liv til ødelagte økosystemer, og kan for flere av våre elver være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det som må til er oppdaterte miljøkrav til vannkraftsektoren påpeker natur- og friluftslivsorganisasjoner.

I hver krik og krok av landet jobbes det med å bedre vannmiljøet. Ordførere, vannforvaltere, bransjeorganisasjoner, sportsfiskere, fuglefolk, naturvernere og mange andre engasjerer seg og bidrar, men de regionale vannforvaltningsplanene blir ikke bedre enn de nasjonale føringene.

Natur- og friluftslivsorganisasjonene Sabima, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Norsk Friluftsliv, WWF Verdens Naturfond, Naturvernforbundet og Den Norske Turistforening (DNT) mener det er på høy tid at én av de sektorene som påvirker norsk vassdragsnatur mest, blir løftet inn i vår tid gjennom gode oppdaterte miljøkrav.

I et brev til klima- og miljøministeren understreker organisasjonene behovet for at de nasjonale forventningene til vannkraftsektoren snarest må oppdateres i tråd med det Stortinget har vedtatt i både energimeldingen og naturmeldingen, og i tråd med moderne helhetstenkning for klima og natur. 

– Vi mener at de kraftigst påvirkede vassdragene, som på lange strekninger kan være helt eller delvis tørrlagt, må få mer ambisiøse miljømål. For å oppnå vassdragets økologiske potensial, må moderne vannkraft driftes mer i pakt med naturen. For de fleste anleggene handler det om å finne en økologisk tilpasset vannføring, som berger både fisk og andre arter i elva. Noen av de gamle kraftutbyggingene er hundre år gamle industrianlegg, bygget i en tid før man fikk øynene opp for påvirkningen regulering av vassdrag har på naturen. Flere anlegg er også bygget uten konsesjon. Disse omfattes derfor ikke av kravet om å revidere konsesjonsvilkårene for å gi rom for miljøforbedringer. Både stortingsmeldingen «Natur for livet» og meldingen «Kraft til endring» fra 2015 konkluderte med at de konsesjonsløse anleggene skulle kartlegges, slik at også de kan gjennomgås og moderniseres. Siden har ingenting skjedd. Hvorfor omfatter ikke regjeringens moderniseringsiver gamle, naturfiendtlige vannkraftinstallasjoner?

FN har utpekt årene 2021–2030 som det internasjonale tiåret for restaurering av økosystemer. Flere av våre elver kan få nytt liv, dersom nye nasjonale føringer er tydelige på at konsesjonene må oppdateres med moderne miljøkrav. Slik vil mange gamle miljøsynder i Norges regulerte vassdrag kunne rettes opp. Myndighetene skal sikre at krav om å slippe mer vann i elva bare innføres der fordelene for miljø og samfunn veier opp for krafttapet. Med tilpasset vannføring kan man oppnå store miljøgevinster, og tapet i kraftproduksjon trenger ikke å bli så stort som bransjen har fryktet.

– Vannkraften må bli mer naturvennlig hvis den skal kunne kalles «fornybar og grønn». Takket være mye god forskning vet vi at det er mulig – nå er det opp til statsråden å få det til.

Hele brevet til ministeren kan leses her

Del denne artikkelen